|
Første gang jeg hilste på Kirin var
han en valp på 7 uker. Jeg besøkte oppdretter Randi på
Tobøl for og se på valpe kullet og hun sa hun hadde en
helt spesielt vakker valp. Men da skulle jeg ikke ha
noen valp, og i hvert fall ikke tricolour. Dessverre ble
han solgt til en familie ikke langt unna som lovet "gull
og grønne skoger" for å få han. Det oppdretter ikke
visste var at far i huset ikke ville ha hund så der ble
det nok skjæring med en gang. Da valpen var knappe 3 mnd
reiste familien til Kina på frelsetur og var borte i 2
mnd, da de kom til bake og Randi fikk se igjen valpen
var den i en særdeles forferdelig forfatning, han greide
knapt å bevege seg, overfeit, og overhode ikke
mosjonert. . 6 mnd veide han 26 kg, det samme som han
veier i dag!.
Ikke lenge etter kom de og sa han
måtte avlives på grunn av sterk HD. Og selvfølgelig
skulle de ha alle pengene tilbake. Det står i papirene
fra veterinær at han også hadde muskelsvinn!!! Randi
ble meget fortvilet og syntes det var helt forferdelig
og avlive en valp på knappe 7mnd. Hun fortalte det til
Synnøve som sa hun kunne ta ham for en periode og se om
det virkelig var så ille, Randi hentet valpen, Synnøve
tok han fra første dag med på sine turer sammen med
Elvis, hun kunne ikke se annet enn at han ikke eide
kondisjon, han hadde ikke noe vondt, han var aldri stiv,
etter 14 dager var han allerede begynt og rette opp
beina sine.
Eierne ble kontaktet igjen, og kom
og så ham, men de var lite opptatt av han, bare å få
igjen pengene.
Det kan nesten ikke beskrives og
det blir en alt for lang historie, men Randi kjøpte han
tilbake for full pris. Det var da jeg ble kontaktet
igjen om jeg kunne tenke meg og overta han. Hun sa han
var snill og grei men overhode ikke miljø trent eller
hatt særlig befatning med noen ting. 9 mnd kom Kirin til
meg, og han kommer aldri noen andre steder.
Det var full kontakt fra første
stund, Jeg hadde fått hele hans bakgrunnshistorie så for
meg var det som et eventyr når han på Morokulien i 2007
fikk storcertet. Det var mange rundt ringen som ble rørt
til tårer. Siden har det gått slag i slag i
utstillingsringen, toppet i 2008 med
BIR og norsk vinner
tittel og også årets mestvinnende.
For meg er det nok først og fremst
i det daglige Kirin virkelig er STOR og det er det som
teller aller mest. Han er en hund med stor livsglede og
pågangsmot, han er leken og morsom en riktig klovn. Han
er klok og lettlært . Om vinteren er det på med sele og
lange sparkturer hvis føre tillater det, noe han elsker
, der får han brukt sine enorme krefter og langet
skikkelig ut. Om sommeren er det ofte sykkelturer,
sammen med samboer Zilver går det unna, Zilver liker
også å løpe, men det er Kirin som trekker og gjør
jobben. Vi er nok et kjent team i bygda vår!! Mine
gutter er med meg på det meste , fra utstilling til
tivoli og markedsdager.
Jeg vil fortelle om da jeg tok
Kirin med på Bjønneprøve.
Til Skogmuseet i Elverum kom noen
svensker som hadde laget til en fiktiv bjørn inne i en
innhegning, som de dro fram og tilbake på en skinne,
veldig livaktig, også luktet den som en bjørn. Kirin tok
det som alt annet på strak arm, det var mange av hundene
som ble skitredde!! Kirin oppførte seg i følge
prøveleder som han skulle gjøre, og han var en meget god
representant for collien der. Hvis prøven hadde vært
offisiell hadde han bestått med glans, og det var bare 5
av over 40 stykker som prøvde seg som besto. Ikke rart
at jeg er stolt av gutten min. Kirin er for meg den helt
optimale collie. Jeg kunne skrevet en hel bok om alle
hans påfunn og spillopper. Han møter alle med
vennlighet, jeg har mer enn en gang sagt at den største
muskelen til Kirin sitter i halen, han vifter med den
hele tiden, men jeg vet også at han passer på sin
"mor".
Kirin er enda bare ungdommen så
dere får nok se mye mer til han i årene framover, og jeg
håper sammen med hans oppdretter og handler Randi som er
et lite dream team. Jeg vil også passe på og takke henne
for all den hjelp og støtte hun har gitt meg . Jeg kan
aldri få takket nok for at jeg fikk muligheten til og
oppleve og eie en hund som KIRIN, for meg er det som en
drøm.
Unni Flobak
|
